Så enkelt brygger du øl på en bryggemaskin

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
brygge øl på bryggemaskin

Så enkelt brygger du øl på en bryggemaskin

Ølbrygging er enkelt. Faktisk så enkelt at alle kan lage fantastisk øl hjemme på kjøkkenbenken eller på terrassen. Og det beste av alt? Du kan lage det ølet du liker aller best.

Som hjemmebrygger har du tilgang på de samme råvarene som bryggeriene, ofte også oppskriftene deres. Det gjør det lett å etterligne en favoritt – eller å lage ditt eget drømmeøl. Det er ikke tilfeldig at hjemmebrygging har tatt helt av og at “alle” kjenner en hjemmebrygger.

For å gjøre det enda enklere for deg å komme i gang har vi laget denne guiden og satt sammen pakker som inneholder alt du trenger.

Pakkene kommer i flere størrelser og prisklasser slik at du kan velge den som passer ditt behov best. Felles for alle er at du får bryggemaskin, gjæringskar, alle nødvendige dingser og selvfølgelig råvarene til ditt første øl. Når utstyret er på plass og du skal i gang med bryggingen anbefaler vi at alt vaskes før bruk og at du setter av hele dagen. Det dukker alltid opp noe uforutsett, og det er viktig å ha tid til å kose seg underveis. Etter hvert som du blir mer erfaren vil også bryggedagene gå raskere. Selve ølbryggingen har vi delt inn i seks deler og i denne artikkelen går vi gjennom alle, steg for steg.

Steg 1: Mesking

Når du mesker så blandes malten, altså kornet vi bruker, med varmt vann. Målet er å trekke ut sukker, farge og smak som danner grunnlaget for ølet.

Temperaturen vi mesker på har en innvirkning på hvor fyldig ølet blir, men det trenger du ikke tenke på. Oppskriften forteller deg hvilken temperatur du skal meske på og hvor lenge.

  1. Første steg er å varme opp vann i bryggemaskinen til denne temperaturen.
  2. Deretter tilsetter du malten og rører ut klumper. Dersom bryggemaskinen din har pumpe så setter man i gang denne. Pumpen sørger for god sirkulasjon og jevn temperatur. Har du ikke pumpe er det lurt å røre et par ganger underveis i stedet.

Steg 2: Skylling

Når meskingen er ferdig går man over til skylling. Målet er rett og slett å skylle ut siste rest av smak og sukker fra kornet, samtidig som man øker antall liter i kjelen.

På bryggemaskiner er skyllingen enkel. Man løfter maltrøret opp, med kornet og det hele, og lar det renne av seg. Samtidig fordeler man varmt vann forsiktig på toppen av maltrøret.

I oppskriften står det hvor mange liter du skal skylle med, og hvilken temperatur vannet skal ha. Vanligvis skyller man med vann som holder 78°C.

Steg 3: Koking

Så skal ølet kokes. De fleste øl skal kokes i en time, men sjekk hva som står i oppskriften for sikkerhets skyld. Pils kokes for eksempel gjerne i 90 minutter.

Underveis i kokingen tilsetter du humle, og når humlen tilsettes har mye å si for hvor mye bitterhet og smak man får ut av den. Kokingen sørger altså for at man får den rette smaksprofilen på ølet før man skal videre til gjæring.

Humle tilsettes i flere steg, og disse er oppgitt i oppskriften. Vær oppmerksom på at det som oftest er oppgitt gjenværende koketid på disse tilsetningene. Jo lengre humlen koker, jo mer bitterhet får du ut av den. Jo kortere humlen kokes, jo mer smak og aroma får du ut. Står det at humlen skal tilsettes ved 60 minutter betyr det at humlen tilsettes når det er 60 minutter igjen av koketiden.

Humle som kokes så lenge tilfører utelukkende bitterhet til ølet. Om det står at humlen skal tilsettes ved 15 minutter betyr det følgelig at humlen tilsettes når det er 15 minutter igjen av koketiden. Og så videre. Humle som tilsettes herfra og ut vil bidra med mye aroma.

I noen oppskrifter står det oppgit 0 minutter, og det betyr at humlen tilsettes når varmen skrus av. Dette kan også kalles flameout.

Står det whirlpool betyr det at man kjøler ned ølet litt før humlen tilsettes, hvor mye – og når – finner du i oppskriften.

Vi anbefaler at humlen tilsettes i humleposer eller et humlefilter, slik at du unngår tette pumper senere i prosessen.

Når det er 15 minutter igjen av koketiden så tilsetter man også gjærnæring og klarningsmiddel. På dette tidspunktet er det også lurt å desinfisere kjøleren.

Har du en spiralkjøler setter du den oppi kjelen, og har du en motstrømskjøler kan du sette i gang pumpen og sirkulere ølet gjennom denne til koketiden er over.

Steg 4: Kjøling

Når du har desinfisert kjøleren som beskrevet over er det bare å sette i gang med kjølingen. Dette bør gå så raskt som mulig, slik at du får et klarest mulig øl. Og det bør ikke ta mer enn 30 minutter.

For å få til dette så sender man så kaldt vann som mulig gjennom kjøleren med vannkranen vidåpen. Hvor langt ned du skal kjøle ølet står oppgitt i oppskriften. Normalt ligger dette på rundt 20 grader, mens en pils gjerne kjøles helt ned til rundt 10.

Når ølet er kjølt ned er det viktig at du er ekstra nøye med å desinfisere alt som kommer i kontakt med ølet.

På dette tidspunktet kan du også gjerne finne frem hydrometeret ditt og ta en OG-måling med dette.

Hydrometeret er en slags dupp med en skala på, og man leser denne av i vannlinjen. Det er et nyttig verktøy for å kvalitetssikre bryggeprosessen din.

OG står for Original Gravity og viser sukkertettheten i ølet. Denne målingen, sammen med en måling etter gjæring vil fortelle deg alkoholinnholdet i ølet.

Steg 5: Gjæring

Nå skal ølet overføres til et gjæringskar, og det er viktig at både slangen du bruker og gjæringskaret er desinfisert før du setter i gang.

Selve overføringen er ukomplisert, men det tar litt tid. I mellomtiden anbefaler vi at du rehydrerer tørrgjæren ved å ha den i et glass med lunkent vann (ca. 30 grader) og la det trekke i 10 minutter. Så røres dette ut med en desinfisert skje, og innholdet i glasset tilsettes i gjæringskaret.

Når du har alt ølet trygt over i gjæringskaret anbefaler vi at det ristes godt i noen minutter. Dette vil tilføre oksygen som gjæren trenger.

Så skal gjæringen foregå i ro og mak, og vanligvis tar dette 14 dager. I oppskriften står det oppgitt hvilken temperatur ølet ditt skal gjære på. Det er viktig med en jevn gjæringstemperatur, så du bør ta høyde for at temperaturen i gjæringskaret vil bli 3-5 grader høyere enn romtemperaturen når gjæringen kommer skikkelig i gang. Dette kalles stormgjæring, og starter gjerne omtrent et døgn etter at gjæren er tilsatt. Etter 3-4 dager avtar den enorme aktiviteten, og det kan bli stille i gjærlåsen. Det betyr ikke at ølet har sluttet å gjære, og det gjenstår minst en uke igjen av selve gjæringen på dette tidspunktet.

Er du redd for at ølet har stoppet opp er det et par enkle ting du kan sjekke. Det sikreste er å ta en OG-måling, og sammenligne denne med OG-målingen du tok etter nedkjøling. Er målingen lavere så er gjæringen godt i gang.

Det vil også danne seg et tykt skumlag på toppen av ølet som vil være synlig gjennom gjæringsbøtten i riktig lys. Når dette skumlaget legger seg blir det ofte sittende igjen rester langs kanten, og disse ser man også tydelig.

Steg 6: Tørrhumling

Mange av våre ølsett skal tørrhumles. Tørrhumling betyr at man tilsetter humle etter stormgjæringen, gjerne 7 dager inn i gjæringsprosessen.

Humlen man tilsetter her vil bidra med masse frisk humlearoma, og teknikken er et must i alt av IPA og NEIPA.

Når man tørrhumler så åpner man rett og slett bare lokket på gjæringskaret og slipper humlen forsiktig oppi før lokket settes på igjen umiddelbart. Hvor mye humle som brukes og når den skal tilsettes finner du i oppskriften.

Det kan være svært fristende å åpne lokket på gjæringskaret underveis, men det bør man unngå med unntak av tørrhumling.

God brygging!

Når ølet er ferdig gjæret og eventuelt tørrhumlet må det tappes på flaske eller fat, og så begynner den kjedelige modningsprosessen. Her lønner det seg å være tålmodig. Ølet ditt vil smake bedre etter omtrent en måneds modning, men det er selvfølgelig lov med noen smaksprøver underveis.

Max Johnson

Max Johnson