Cider brygging og utstyr

Dagen med stor C er endelig her! Du har kjøpt utstyr og er klar mentalt. Du gjør som følger:

1. Epler! Ja, trenger du epler? Du kan bruke både butikkkjøpte og epler du plukket selv. Blant cidermakere er det forskjellige måter å dele inn epler på, for eksempel i sure, søte og bitre epler. For de fleste av oss kan det være vanskelig å vite hvilket type eple du har, og jeg anbefaler å blande forskjellige varianter. Da får du som regel større kompleksitet og balanse i cideren. Du trenger ikke å plukke eplene samme dag som du lager cider, og det er smart å gjøre dette i god tid før du setter i gang.
2. Forbered og desinfiser utstyret. Et klassisk ordtak blant hjemmebryggere er “et godt resultat avhenger av god forberedelse.” Dette gjelder også når du lager cider. Jo bedre forberedt – jo mer smidig blir det for deg når du setter i gang. Rengjør og desinfiser gjæringsbøtten. Rengjøring og desinfeksjon er en to-trinns prosess. Først må du rengjøre og vi anbefaler Craftclean. Deretter har desinfeksjonsmiddelet tilgang til eventuelle bakterier. Vi anbefaler Craftsan til desinfisering.
3. Rengjør og kutt eplene. Det neste du gjør er å skylle eplene. Etterpå kutter du eplene i biter, ikke fjern skall og eplekjerne. Disse kan bidra med tanniner (astringency) som gir cider kompleksitet.
4. Kverne eplene. For å få maksimaltvolum eplejus kvernes eplene før du bruker fruktpresse. Du kverner eplene oppi rene kar, vi har to forskjellige typer kverner.
5. Fruktpresse. Etter kverning putter du resultatet som kalles pomace, oppi pressen. Du kan bruke de klassiske hånddrevne fruktpressene av eik, eller mer moderne fruktpresser i rustfritt stål drevet av vann, såkalt Hydropress. Sistnevnte koster mer, men er mer effektiv slik at du sitter igjen med mer eplejus enn med de klassiske fruktpressene. Uansett vil begge gi god cider.
6. Mål sukkerinnholdet. Hvis du vil vite hvilket alkoholinnhold cideren din får, må du måle sukkerinnholdet (sukkertetthet) eplejusen din har før gjæringen starter. Dette kalles OG – original gravity. Dette gjøres lettest med et hydrometer eller et refraktometer. Begge gjør jobben, men refraktometeret er noe lettere å jobbe med. Noter verdien, og mål på nytt når gjæringen er fullført. Dette kalles FG – final gravity. Ut fra disse to tallene kan du regne ut alkoholinnholdet – se formel under.
7. Fjern villgjær. Det er forskjellig fra cidermaker til cidermaker hvordan de nå behandler eplejusen. Man kan tilsette gjær med en gang, men der er da fare for at villgjær fra eplene vil begynne å gjære. Dette trenger ikke å være negativt, men du vet ikke om villgjæren bidrar positivt i smaksbildet. Du kan være heldig og ende opp med en cider som har en ekstra dimensjon. Det tryggeste er å drepe villgjæren, og da bruker man campdenpulver. Tilsett 1-2 g per 10 liter 24 timer før du tilsetter gjær. Campden eller kaliumdisulfitt blir til gassen svoveldioksid når det kommer i kontakt med væske, og det er den gassen som dreper villgjær og andre mikroorganismer. Hvis du bruker campdenpulver, må du ikke sette et lokk på gjæringsbeholderen. Du dekker over med et rent håndkle slik at svoveldioksidet luftes ut. Hvis det er svoveldioksid igjen i eplejusen når du tilsetter gjær, er det fare for at gjæren dør.
8. Gjæring og klarning. Hvis du vil ha en klar cider bruker du Zymex (0,5-1 g / liter). Du tilsetter Zymex tolv timer etter du tilsetter Campden. Dette er et pektinenzym som bryter ned pektinet i epletjusen. Pektin gjør eplejusen din uklar / tåkete og eplepaien din kremaktig. Ytterligere tolv timer senere, altså en dag etter at du tilsatt campdenpulveret er tiden endelig inne for å tilsette gjæren. Du kan gjære med vanlig ølgjær, men jeg anbefaler at du enten bruker cidergjær eller champagnegjær. Dette er gjærtyper som brukes når pHen er lavere enn i vørteren når du brygger øl, noe som er tilfelle når du lager cider. Hvis du vil, kan du også tilsette gjærnæring for å sikre gode forhold for gjæren.
9. Når du har tilsatt gjæren, legger du på et lokk med gjærlås som er fylt med litt vann. I tillegg til å produsere alkohol, vil gjæren også danne karbondioksid. Gjærlåsen gjør at karbondioksidet kan “ploppe” ut mens fluer og mikroorganismer ikke kan komme inn.
   Gjæring tar 2-3 uker, litt avhengig av hvilken temperatur cideren har. Jeg anbefaler at du setter den kjølig 12-15 °C, men den fungerer også bra på 15-20 °C.
10. Klarning (igjen). Etter to til tre uker vil “ploppingen” fra gjærlåsen roe seg før den nesten stopper. Gjæringen er da ferdig, men cideren er vanligvis uklar / tåkete. For å få en klar cider, bruker du såkalte “clarifiers” som gjør at sedimentene i cideren går til bunnen av gjæringsfatet. Prøv Mangrove Jack’s Beer Fining, det fungerer perfekt i cider! La dette virke i 24 til 48 timer
11. Flasking. Når klarningsmiddelet har gjort jobben sin, er det på tide å flaske cideren. Før dette tapper du en prøve og måler sukkerinnholdet, final gravity (FG). Du har notert OG fra tidligere, og med FG kan du regne ut alkoholinnholdet i prosent med denne formelen: (OG-FG) x (131,25 / 1000). Eksempel; (OG 1045 – FG 0990) x 131,25 /1000) = 7,2 %. Det er ikke uvanlig å få FG under 1000 når man lager cider da alkohol har en lavere tetthet i vannet og gjæren spiser ofte opp all sukkeret i eplejusen
    
    Når du flasker cideren anbefaler jeg at du bruker en flaskefyller som du enten fester direkte på kranen på gjæringsfatet, eller til slangen på en hevert. Før du begynner å fylle flaskene, legger du karboneringsdrops i flaskene, dosering 1 drops i en 33 cl flaske.
    
    Da er det bare å åpne kranen eller få fart på heverten, fylle- og korke flaskene. La deretter cideren stå og i 2-3 uker i romtemperatur, gjæren som er igjen i flasken spiser da sukkeret fra karboneringsdropsen og produserer perfekt mengde kullsyre.

VOILA! Du er nå cidermaker!